Tid for latskap

Brodern hygger seg med sønnen sin.

Tid for latskap er tittelen på Henning Kvitnes sin siste skive. Dette er en oppfordring man bør føge nå i heite sommerdager. Jeg har vert en tur oppe på Fjorda, en liten villmarksperle rett opp for Bjoneroa ved Randsfjorden i Gran kommune. Fjorda består i dag av 10 sammenhengende vann som dekker et område på 10 000 mål og kan lokke med 170 kilometer strandlinje. De største sjøene er Vestlandsfjorden/Salbufjorden og Velmunden. Sammen med brodern leide jeg en hytte og båt av en veldig trivelig kar som driver vestfjorden kanoutleie. Dette var en ren hyggetur hvor vi hadde med Jonas, sønnen til brodern,

Jeg var spent på å se området da jeg hadde hørt det skulle være noe nedslitt. Det er mange kanopadlere som benytter seg av området, da blir det lett slitasje på de mest populære leirplassene. Her må jeg si at jeg ble positivt overasket over det jeg fikk se, riktig nok var det litt slitasje det må man regne med i et et så populert område. Men det var rett og slett idylisk her oppe på fjorda, holmer med furutrær og små idyliske viker. Vi gjorde ingen langturer denne gangen, men neste gang blir det med telt og kano. Da blir det en litt fyldigere rapport fra dette utrolig flotte kanoparadiset.

Forøvrig synes jeg 600.- døgnet var det en hyggelig pris for ei flott hytte med båt og utsikt over fjorden. Hytta er beregnet for en familie med soveplass til 8 unger :-) Det lå også ei lita hytte tett ved så om man er to familier skulle det være en mulighet.

Ta kontakt med Vestland kanoutleie for å leie hytte eller kano Vestland kanoutleie
Eller Solvik kanoutleie

Forøvrig setter jeg nesa mot Mullsjø i Sverige til helgen, der skal jeg treffe Terje Hellesø som for anledningen holder to ukes kurs i Naturfoto. jeg skal gjøre en reportasje om Terje til neste nummer av Naturfotografen, BioFoto sitt medlemsblad. Ikke som alle andre er tittelen på reportasjen, Terje var noe skeptisk til hva jeg siktet til med den tittelen :-)

Ha en fortsatt strålende sommer!

Hjemme igjen

Det var god reklame i Vågå om foredragene og utstilling.

Da var Vågå-dågå dagene over, det startet med en veldig flott konsert fredag , med Henning Kvitnes og Freddy Holm. Gnistrende gitarspill og flotte sanger gjorde det til en flott og minnesrik kveld. Det ble derfor sen natt føre utstillingen med nær 50 bilder var hengt opp og jeg kunne oppsøke senga på Vågå hotell.
det var god stemning og bra besøk på utstillingen og foredragene dagen derpå. Etter kalibrering har visningen med min Mac-book fungert utmerket. Det er utrolig deilig når alt det tekniske fungerer som det skal. Jeg benyttet min Dell 2400 mp i kinosalen på Vågå kulturhus. Det var en projector der fra før, men mange projektorer som henger på slike lokaler er sjeldent instilt for visning av naturbilder. Min erfaring er at man bør ha med seg sin egen projector, det stilles nemlig store krav til renhet i farger, skarphet og tegning i høylys når man viser natur bilder med projektor. Med egen projector ble det en veldig bra forestilling.

Takk til Kjell Sveen Stålevik og alle som sto bak Vågå-dagene, dere fikk til et flott arangemang!

Snart på vei til Vågå

Et bilde fra en sommertur til Senja for noen år tilbake.

Det er mange ting som skal forberedes til Vågå-Dågå, etter anskaffelse av ny Mac måte jeg skaffe meg nytt kalibreringsverktøy til min projector. Etter å ha bivånet noen miserable fremvisninger av Macbrukere på nettopp Dell projectorer så var jeg forberedt på at dette kunne bli en utfordring. Colormunki ble redningen, ikke bare kan du kalibrere skjermer med den, du kan også kalibrere printere og projectorer. Det var overaskende enkelt å kalibrere min Mac, og rett etter kalibrerte jeg min projector, lekende lett for å si det forsiktig.

Det som skjer etter kalibrering er at min Mac lagrer to profiler, en for Mac og en for skjerm. Den er inteligent nok til og bruke rett profil når projektor kobles til. Det ble et helt annet resultat på visningen etter at jeg kalibrerte projektoren.

Les mer om colormunki på deres hjemmeside her
Eller bestill den hos Foto Video

Her er en brukerveiledning for riktig oppset for printing fra Lightroom.

Det er viktig at du har riktig icc profil til det papiret du skal bruke. Pass på at du får med deg en nettadresse hvor papir profilen kan lastes ned når du kjøper printer papir. På windows legges disse profilene i mappen 
C:\WINDOWS\system32\spool\drivers\color 
Under "Color Management" nederst i venstre sidepanel klikker du på other ved siden av profile. Let opp rett profil og velg den.

Klikk så på print i Lightroom og du får opp printerens meny klikk på egenskaper. På min Epson meny velger jeg custom, advanced. Jeg velger også no color adjustment, samt print quality 1440 dpi. Epson 3800 takler speed bra så den kan stå på. Disse instillingene kan lagres i printeren, velg save settings og gi oppsettet et navn. Heretter kan du bare velge dette navnet etter å ha klikket på custom.

Perceptual tar seg av fargene som er utenfor det fargerommet som printeren kan takle. Det finnes ingen facit men generelt er Perceptual best om ditt bilde har mange farger som er out of gamut color. Den forsøker da og konvertere disse fargene til farger som kan printes. Relative tar vare på alle fargene som er innenfor gamut colors, og bytter ut fargene som er utenfor gamut colors, til de fargene som ligger nærmest det som er innenfor gamut color. Relative gir i de aller fleste tilfeller det sikreste resultatet og velges av de fleste.

Jeg lager nå mine kurs i Keynote som er Mac sitt svar på powerpoint. Et program jeg blir mer og mer fornøyd med å bruke, jeg lager fortsatt overtoningseriene i proshow produserer. Jeg har ikke funnet noe som er bedre egnet til netopp overtoningserier med musikk.

Til utstillingen jeg skal ha i Vågå har jeg printet ut nesten 50 bilder på min Epson 3800. Alle bildene printes ut fra RAW i Lightroom, det er vel bare et par tre bilder jeg har valgt å printe på nytt. Det er da snakk om endringer ingen andre en jeg ville sett uansett :-)
Papiret jeg har brukt er Epson Premium Luster og Epson Tradionalt paper, to papirtyper jeg er veldig godt fornøyd med.

Det var en liten oppsumering på hva jeg holder på med om dagen, i morgen skal jeg på konsert med Henning Kvitnes i Vågå. Henning er en av mine faviritter så det blir artig å høre han live.

Ps, en hilsen til Roy Mangersnes.
Gratulerer med boken Kjør!
Blir spennende å lese den, les mer på Roy Mangersnes sin blogg.

Vågå-dågå!

Vågå-dågå, hva er det?

Vågå-dågå er en fire dagers festival som foregår i Vågå 11-14 juni. Jeg er invitert for å holde kurs, foredrag og utstilling. Det skal bli spennende, Vågå er en utrolig fin plass, så jeg setter av litt tid til fotografering også når jeg først tar turen. Du kan lese hele programmet ved å klikke her program Vågå-dågå.
Utstilling, kurs og foredrag vil foregå i Vågå kulturhus, en av mine favorittmusikere Henning Kvitnes har konsert fredag, noe jeg må prøve å få med meg det.

Så om du har turen forbi er det bare å stikke innom...

Naturfokus med ny blogg

Kompis Ole Jørgen Liodden er ute med ny blogg, jeg vil absolutt anbefale alle å ta turen innom og kikke. Ole Jørgen er med i Wild Wonders of Europe, han er også en av Canons master fotografer, i tillegg er han en aktiv kar som stadig er på ny spennende ekspedisjoner. Så jeg har stor tro på at dette vil bli en inholdsrik og flott blogg.

Her er linken til Ole Jørgen sin blogg

God fornøyelse, regner med at sidene vil bli oppdatert jevnlig fra Ole Jørgen

Æven inom naturfotografin finnes det bra danseband

Janne Arleklint har lagt ut et innlegg på foto.no
Det er altid interesangt å diskutere naturfoto, men jeg må si at jeg er ikke helt sikker på hvor Janne vill med sin diskusjon.

Janne skriver selv følgende " Vad som är farligt, och som jag ser tendenser till, är att vi naturfotografer sluter in oss i oss själva och blir mer och mer flummiga i våra bilder. Risken finns att vi bara inspireras och påverkas av varandra så att vi tillslut gör bilder som bara vi själva förstår. Risken blir att vi blir en så kallad ankdamm som utomstående bara går förbi av rent ointresse, eller för att dom inte ingår i klubben"

Dette er jeg ikke enig i og har gitt mitt svar som dere kan lese under, eller på ta del i diskusjonen på foto.no

Forfatteren Dagfinn Grønoset svarte engang slik på spørsmål om hva naturen betydde for han.

"For meg er natur en slags form for musikkopplevelse. Jeg ser for meg et noteark over et landskap der det er melodier som både går i dur og i moll. Jeg synes samspillet i det hele er så imponerende. Det finnes partier som er sterke, og partier som er dramatiske. Men det finnes også partier med varhet - med mjuke strøk over det stille, enkle og det vakre.

Dag Røttereng har brukt dette sitatet i sin bok Naturens storstue. Han følger opp med å si følgende:

Bedre beskrivelse med få ord av naturopplevelsens betydning kan jeg vanskelig forestille meg. Å bruke kamera som instrument til dette notearket, og skape egne bilder av denne naturopplevelsen, gir meg en dypere forståelse for naturen - og ikke minst en stor ydmykhet i forhold til den. Sitert fra Dag Røtterengs forord i boken Naturens storstue.

Jeg synes dette summerer opp mye av essensen ved naturfotografering. Vi er alle forskjellige og innen naturfotografering skulle det finnes noe for en hver smak.

Så jeg forstår ikke helt frykten for at naturfotografen skal ende opp i en andedam med "flummiga" bilder som ingen forstår. Faren har vel heller vert motsatt, at man blir for overflatisk i sin fotografering, man jobber ikke nok med bildene, man tar seg ikke tid til å lytte til naturens melodi. Og desverre er det fortsatt slik at mange ikke tør følge sin egen stemme, men følger de andre. Fordi det er lettere å gå videre i en retning når man får beskjed om at dette var riktig fint, en dette skjønner jeg ikke noe av.

Naturfotohelg 1-4 oktober på Grøvelsjøen

Spurveugle, vår aller minste ugle.

Det blir naturfoto for alle penga fra Torsdag 1. Oktober til søndag den 4. på Grøvelsjøen.
Trenger du inspirasjon, eller et lite spark bak for å komme deg videre med din fotografering, så er dette helgen for deg. Med Anders Geidemark, Erik Malm, Terje Hellesø og Kai Jensen som kursledere får du noen av nordens fremste naturfotografer som kursledere. Dette blir en helg som garantert vil deg ny inspirasjon og ny giv.

Naturfotohelg i Grövelsjöfjällen 1.10 – 4.10
Noen av Nordens fremste naturfotografer foreleser och inspirerar dig under en høsthelg på STF Grøvelsjøn Fjællstation.

Velkommen til en høsthelg i vakre Grøvelsjøfjællen i nordre Dalarna. På sluttningen av Långfjället ligger STF Grøvelsjøn Fjællstation med storslott utsikt mot norske fjell i vest. Vi kommer til å ha basen på Fjællstationen. Forhåpentligvis får vi fine dager med høstfarger och nysnø på de nærmeste fjelltoppene. Under helgen vil du få teoretisk og praktisk undervisning i naturfoto och den digitala arbeidsgangen. Vi kommer til å fotografere mye på utfluktene det vil også bli tid til en hel del sosialt samvær med utbytte av den enkeltes erfaring med naturfoto.
Ledere under denne helgen er: Terje Hellesø, Kai Jensen, Anders Geidemark og Erik Malm.

Prel. program:
Torsdag 1/10:
Ankomst og inkvartering.
17.30 – 19.30 Middag. Velkommen og information om helgens program.
20.00 Forelesning ”Den skapende naturfotografen” Terje Hellesø.

Fredag 2/10:
07.30 – 09.00 Frokost
09.30 Fotoutflukt och workshops. Lunch ute med egne lunchpaket, fixas av deltagerne selv under frukost.
17.30 – 19.30 Middag
20.00 Forelesning ”Digital arbeidsflyt med Lightroom” Kai Jensen

Lördag 3/10:
07.30 – 09.00 Frokost
09.30 Fotoutflukt och workshops. Lunch ute med egne lunchpaket, fixas av deltagarna selv under frokost.
17.30 – 19.30 Middag
20.00 Forelesning ”Den berättande bilden” Anders Geidemark

Söndag 4/10:
07.30 – 09.00 Frokost
09.30 Forelesning ”Din bild som ett medel. Att jobba i projekt” Erik Malm
12.00 – 13.00 Lunch og avslutning.


Pris & booking:
BioFotomedlemmer: 3150:- i dobbelthytte eller flersengsrom.
3550:- i dobbeltrom med wc & dusch:-
Ikke-medlem: 3450:- i dobbelthytte eller flersengsrom.
3850:- i dobbeltrom med wc & dusch.:-

Tillegg för enkeltrom (dobbelthytte/flersengssrom) 135:- (dobbeltrom med wc & dusch) 630:-

Booking
STF Grövelsjön Fjällstation 0253-596 880
grovelsjon@stfturist.se
Dato
1/10 - 4/10


Hva ingår
3 døgn logi i dobbelhytte/flersengsrum respektive dobbeltrum med wc & dusch, helpension fra middag torsdag til og med lunch söndag, forelesere, workshops, ledere på utflyktene.

Bra å vite
Samling: STF Grövelsjön Fjällstation torsdag 1/10 till middag
Avslutning: STF Grövelsjön Fjällstation söndag 4/10 till lunch.
Deltagarantal min/max: 20/-----

Forkunnskapskrav
Nei

Sengetøy og håndkler ingår ikke i prisen men kan leies for 160:-/set, (gjelder dobbeltrom og flersengsrom)
For ytterligere information kontakt:
Anders Dahlin STF Grövelsjön Fjällstation +46(0)253-596887 anders.dahlin@stfturist.se

Vel møtt!
Hilsen, Terje Hellesø, Erik Malm, Anders Geidemark og Kai Jensen

Hvorfor fotograferer jeg?

På foto.no spør Terje Hellesø om hvor norsk naturfoto står i dag, i sitt innlegg etterlyser Terje bilder med et mer personlig uttrykk, bilder med en historie. Les hele innlegget på foto.no her

Vi kan nok enes om at det produseres veldig mye like bilder, bilder som igjen legges ut på ulike nettsider. Terje refererer til ferske tall fra Sverige som viser at antallet naturfotografer (alle kategorier fra amatør till proff) under de 2-3 siste årene har økt med urolige 500%. Med slike tall sier det seg selv at det må bli produsert ufattelige mengder naturbilder. Hvis det ikke er stor variasjon på disse bildene, så vil dette selvsagt trekke helhetsintrykket av naturbilder ned. Desverre så registrerer man også at noen profilerte naturfotografer ikke lenger ønsker å bli identifisert som naturfotograf. De vil kalles fotograf ikke naturfotograf.

Hvorfor blir det slik at noen velger å ikke kalle seg naturfotograf, er de redde for å bli stemplet som tradisjonelle og kjedelige. Eller føler de at det er vanskelig å utvikle seg innen sjangeren naturfotografi. Selv ser jeg stort på det å kunne kalle meg naturfotograf, og jeg synes det er viktig at man er stolt av det man holder på med. Det er jo ute i naturen jeg vil være, det er der jeg finner inspirasjon til skape mine bilder. Jeg liker også tanken på at hvis noen kan bli inspirert av mine bilder til å ta naturen i bruk, ja da har jeg oppnådd mye med mine bilder.

Jeg føler ikke at naturfotografiet må følge bestemte regler, tvert i mot ser jeg stor takhøyde i naturfotografmiljøet. Dette gjør at jeg kan jobbe fritt og skape de bildene jeg ønsker som naturfotograf, jeg trenger ikke ta av meg naturfotograf hatten for så å sette på en annen hatt bare fordi jeg skal jobbe med et spesielt uttrykk. Det er viktig at vi som jobber med naturfoto hele tiden utvikler oss, vi må bli flinkere til å kommunisere med våre bilder. Vi må skape bilder som engasjerer og inspirerer, vi må hele tiden løfte blikket og se fremover. Hvem er jeg, hvorfor fotograferer jeg, og hva vil jeg med mine bilder. Er det min stemme som brukes når jeg tar bilder, tar jeg bildene for egen del, eller tar jeg bildene bare for å få et klapp på skulderen?

Ingebjørg Fyrileiv er av de som følger sin egen stemme, se Ingebjørg sin blogg ved å klikke her. Nå leker hun seg med et Rodenstock objektiv, eller som Ingebjørg selv sier "Etter fire års drøm om dette merkelige glassobjektivet har jeg endelig fått prøvd det! Og jøjje meg hvor morosamt dette var!"

Dette er kanskje noe av det viktigste ved naturfotografering, det skal være gøy, engasjerende, utviklende og at man følger sin egen stemme.

Så hvor står norsk naturfoto i dag? Vi står mitt inne i en spennende utvikling med masser av nye naturfotografer, naturfotografer som alle har noe spennende å tilføre norsk naturfoto. De har alle sin stemme, sin historie, utfordringen blir å få disse til å satse på sitt eget uttrykk, få de til å utvikle sin stil. Det er ikke slik at man på død å liv må være anerledes, men alle bør kjenne etter om de har noe eget, noe som er spesielt akkurat for deg, for så å ta tak i dette, kjenne på det, og utvikle det videre.

Ha en fortsatt strålende dag!

368

Tonekollen 368 moh, et av Østmarkas fineste utkikkspunkter.

Noen tror sikkert at det har gått i stå med indekseringen av bilder og at jeg nå er tilbake på 368 indekserte bilder. Vel det har nok gått bedre en som så, 368 er Tonekollens høyde over havet.

Sammen med brodern hadde jeg en trivelig tur inn til et av Østmarkas flotteste utsiktspunkt tidligere i dag. På turen hadde vi også selskap av Liza og Kaisa, Liza som er våres hund og Kaiza som er moderns hund.

Liza har fått nok av denne masete fotografen!

Til denne turen pakket jeg en uvanlig lett sekk, det vil si bare det mest nødvendigste av fotoutstyr. En 24-70 2,8 en 70-200 2,8 og en 100 macro får holde. I tilegg har jeg har altid med meg stativ, et sachler stativ som jeg har vert strålende fornøyd med i 10 år. På slike turer bytter jeg ut mitt Foba superball kulehode med et Graf mini ball. Dette kulehode er mer en solid nok for de objektivene jeg har med. jeg har også med en blitz, det er nesten et must. Spesielt når motivet er mennesker og svarte hunder.

Turen startet fra Bysetermåsan her er det for øvrig veldig gode parkeringsmuligheter, fra Bysetermåsan fulgte vi blåmerket sti (Flyktningeruta) til Vangen. Dette er et lettgått parti med veldig fin sti. Fra Vangen gikk turen videre over Pølseberget, her så vi ikke noe til hverken wiener eller grillpølser, så det var godt vi hadde med oss niste.

Etter at hundene hadde fått kjølt seg ned i Tonevannet passerte vi smalet mellom Mosjøen og Tonevannet. Rett etter starter oppstigningen til Tonekollen. Vi vandrer nå inn i Østmarka naturreservat, et spennende vernet område med mye gammel skog. Stien opp til toppen av Tonekollen er lettgått, noe stigning er det men det glemmes fort når man vandrer gjennom en åker av liljekonval og en stadig voksende utsikt. Siste biten før toppen går stien gjennom et lite parti med flott gammelskog, føre man kommer ut på glattskurte berg med en utrolig utsikt. Og herfra ser man virkelig alt, Nordmarka, Bærumsmarka, Finnemarka, Blefjell, Vegglifjell og til og med Gaustadtoppen. Man kan korts sagt se nesten hele Østlandet sør vest for Oslo.

Vi møtte flere turgåere på turen, noen med lavo og noen med telt. Det er tydelig at Østmarka er et populert turområde for veldig mange.

Etter å ha fortert niste og kaffe, samt foreviget hverandre og utsikten som seg hør og bør, var det på tide å starte hjemturen. En tur som gikk i like strålende vær som det vi hadde hatt inn til Tonekollen. Etter å ha pasert Pølseberget valgte vi rødmerket sti hjemover fra Vangen, den såkalte "Plankeveien" Dette viste seg å være en veldig trivelig og lettgått sti.

Man kan godt si at resten var ren plankekjøring, både firbente og tobente var godt fornøyd med dagen, takk til brodern for en flott tur.

Hyggelig om flere legger inn kommentarer på bloggen, det trenger ikke være dype saker, det er hyggelig å få et lite Hei også!

På oppfordring fra Mia legger jeg ut en link til Skiforeningens veiviser for de som ønsker å ta kollektivtransport til Bysetermosan eller andre bynære plasser.
Finn kollektivtransport til dit turen starter.

7553

Selvportret fra Krokskogen og Gyrihaugen 1999.

Det går fremover med koding av bilder, 7553 bilder er nå ferdige. Jeg har nok slettet et par tusen bilder under denne prosessen. Jeg sitter igjen med 2194 dias som er scannet og lagt søkeord på, veldig greit å finne igjen diasene mine nå!
Etter at diasene var ferdige har jeg gått igjenom den første årgangen som digitalfotograf, det første digitale bildet ble tatt 15 april 2003, jeg sitter igjen med 5359 Raw-filer fra dette første året. Her var det mye å slette, selv om man prøver å være streng med slettingen sniker det seg uansett med noe som burte vert slettet med en gang. Kan også hende noen bilders kvalitet faller med årene, mens andre bilder blir mer interesange.

Et lite tips om du ønsker å legge på © på dine bilder så er snarveien i windows holde nede ALT pluss 0169 samtidig.

Jeg tenkte å legge ut noen scannede dias fra slutten av 1990 tallet, kan hende noen av disse fortsatt holder mål?

Oversmømmelse Åneby 1998

Flaggspett 1997

Utsikt fra Rundkollen Nittedal 1998