Hvorfor fotograferer jeg?

På foto.no spør Terje Hellesø om hvor norsk naturfoto står i dag, i sitt innlegg etterlyser Terje bilder med et mer personlig uttrykk, bilder med en historie. Les hele innlegget på foto.no her

Vi kan nok enes om at det produseres veldig mye like bilder, bilder som igjen legges ut på ulike nettsider. Terje refererer til ferske tall fra Sverige som viser at antallet naturfotografer (alle kategorier fra amatør till proff) under de 2-3 siste årene har økt med urolige 500%. Med slike tall sier det seg selv at det må bli produsert ufattelige mengder naturbilder. Hvis det ikke er stor variasjon på disse bildene, så vil dette selvsagt trekke helhetsintrykket av naturbilder ned. Desverre så registrerer man også at noen profilerte naturfotografer ikke lenger ønsker å bli identifisert som naturfotograf. De vil kalles fotograf ikke naturfotograf.

Hvorfor blir det slik at noen velger å ikke kalle seg naturfotograf, er de redde for å bli stemplet som tradisjonelle og kjedelige. Eller føler de at det er vanskelig å utvikle seg innen sjangeren naturfotografi. Selv ser jeg stort på det å kunne kalle meg naturfotograf, og jeg synes det er viktig at man er stolt av det man holder på med. Det er jo ute i naturen jeg vil være, det er der jeg finner inspirasjon til skape mine bilder. Jeg liker også tanken på at hvis noen kan bli inspirert av mine bilder til å ta naturen i bruk, ja da har jeg oppnådd mye med mine bilder.

Jeg føler ikke at naturfotografiet må følge bestemte regler, tvert i mot ser jeg stor takhøyde i naturfotografmiljøet. Dette gjør at jeg kan jobbe fritt og skape de bildene jeg ønsker som naturfotograf, jeg trenger ikke ta av meg naturfotograf hatten for så å sette på en annen hatt bare fordi jeg skal jobbe med et spesielt uttrykk. Det er viktig at vi som jobber med naturfoto hele tiden utvikler oss, vi må bli flinkere til å kommunisere med våre bilder. Vi må skape bilder som engasjerer og inspirerer, vi må hele tiden løfte blikket og se fremover. Hvem er jeg, hvorfor fotograferer jeg, og hva vil jeg med mine bilder. Er det min stemme som brukes når jeg tar bilder, tar jeg bildene for egen del, eller tar jeg bildene bare for å få et klapp på skulderen?

Ingebjørg Fyrileiv er av de som følger sin egen stemme, se Ingebjørg sin blogg ved å klikke her. Nå leker hun seg med et Rodenstock objektiv, eller som Ingebjørg selv sier "Etter fire års drøm om dette merkelige glassobjektivet har jeg endelig fått prøvd det! Og jøjje meg hvor morosamt dette var!"

Dette er kanskje noe av det viktigste ved naturfotografering, det skal være gøy, engasjerende, utviklende og at man følger sin egen stemme.

Så hvor står norsk naturfoto i dag? Vi står mitt inne i en spennende utvikling med masser av nye naturfotografer, naturfotografer som alle har noe spennende å tilføre norsk naturfoto. De har alle sin stemme, sin historie, utfordringen blir å få disse til å satse på sitt eget uttrykk, få de til å utvikle sin stil. Det er ikke slik at man på død å liv må være anerledes, men alle bør kjenne etter om de har noe eget, noe som er spesielt akkurat for deg, for så å ta tak i dette, kjenne på det, og utvikle det videre.

Ha en fortsatt strålende dag!

368

Tonekollen 368 moh, et av Østmarkas fineste utkikkspunkter.

Noen tror sikkert at det har gått i stå med indekseringen av bilder og at jeg nå er tilbake på 368 indekserte bilder. Vel det har nok gått bedre en som så, 368 er Tonekollens høyde over havet.

Sammen med brodern hadde jeg en trivelig tur inn til et av Østmarkas flotteste utsiktspunkt tidligere i dag. På turen hadde vi også selskap av Liza og Kaisa, Liza som er våres hund og Kaiza som er moderns hund.

Liza har fått nok av denne masete fotografen!

Til denne turen pakket jeg en uvanlig lett sekk, det vil si bare det mest nødvendigste av fotoutstyr. En 24-70 2,8 en 70-200 2,8 og en 100 macro får holde. I tilegg har jeg har altid med meg stativ, et sachler stativ som jeg har vert strålende fornøyd med i 10 år. På slike turer bytter jeg ut mitt Foba superball kulehode med et Graf mini ball. Dette kulehode er mer en solid nok for de objektivene jeg har med. jeg har også med en blitz, det er nesten et must. Spesielt når motivet er mennesker og svarte hunder.

Turen startet fra Bysetermåsan her er det for øvrig veldig gode parkeringsmuligheter, fra Bysetermåsan fulgte vi blåmerket sti (Flyktningeruta) til Vangen. Dette er et lettgått parti med veldig fin sti. Fra Vangen gikk turen videre over Pølseberget, her så vi ikke noe til hverken wiener eller grillpølser, så det var godt vi hadde med oss niste.

Etter at hundene hadde fått kjølt seg ned i Tonevannet passerte vi smalet mellom Mosjøen og Tonevannet. Rett etter starter oppstigningen til Tonekollen. Vi vandrer nå inn i Østmarka naturreservat, et spennende vernet område med mye gammel skog. Stien opp til toppen av Tonekollen er lettgått, noe stigning er det men det glemmes fort når man vandrer gjennom en åker av liljekonval og en stadig voksende utsikt. Siste biten før toppen går stien gjennom et lite parti med flott gammelskog, føre man kommer ut på glattskurte berg med en utrolig utsikt. Og herfra ser man virkelig alt, Nordmarka, Bærumsmarka, Finnemarka, Blefjell, Vegglifjell og til og med Gaustadtoppen. Man kan korts sagt se nesten hele Østlandet sør vest for Oslo.

Vi møtte flere turgåere på turen, noen med lavo og noen med telt. Det er tydelig at Østmarka er et populert turområde for veldig mange.

Etter å ha fortert niste og kaffe, samt foreviget hverandre og utsikten som seg hør og bør, var det på tide å starte hjemturen. En tur som gikk i like strålende vær som det vi hadde hatt inn til Tonekollen. Etter å ha pasert Pølseberget valgte vi rødmerket sti hjemover fra Vangen, den såkalte "Plankeveien" Dette viste seg å være en veldig trivelig og lettgått sti.

Man kan godt si at resten var ren plankekjøring, både firbente og tobente var godt fornøyd med dagen, takk til brodern for en flott tur.

Hyggelig om flere legger inn kommentarer på bloggen, det trenger ikke være dype saker, det er hyggelig å få et lite Hei også!

På oppfordring fra Mia legger jeg ut en link til Skiforeningens veiviser for de som ønsker å ta kollektivtransport til Bysetermosan eller andre bynære plasser.
Finn kollektivtransport til dit turen starter.

7553

Selvportret fra Krokskogen og Gyrihaugen 1999.

Det går fremover med koding av bilder, 7553 bilder er nå ferdige. Jeg har nok slettet et par tusen bilder under denne prosessen. Jeg sitter igjen med 2194 dias som er scannet og lagt søkeord på, veldig greit å finne igjen diasene mine nå!
Etter at diasene var ferdige har jeg gått igjenom den første årgangen som digitalfotograf, det første digitale bildet ble tatt 15 april 2003, jeg sitter igjen med 5359 Raw-filer fra dette første året. Her var det mye å slette, selv om man prøver å være streng med slettingen sniker det seg uansett med noe som burte vert slettet med en gang. Kan også hende noen bilders kvalitet faller med årene, mens andre bilder blir mer interesange.

Et lite tips om du ønsker å legge på © på dine bilder så er snarveien i windows holde nede ALT pluss 0169 samtidig.

Jeg tenkte å legge ut noen scannede dias fra slutten av 1990 tallet, kan hende noen av disse fortsatt holder mål?

Oversmømmelse Åneby 1998

Flaggspett 1997

Utsikt fra Rundkollen Nittedal 1998

Gratulerer med dagen!

Gratulerer med dagen, legger ut et bilde fra fjorårets 17 mai i Søndre Land tatt ved Trevatn. I år ser været heldigvis bedre ut. Ikke så farlig for oss voksne, men desto mer artig for barna å slippe å måtte fryse :-)

Det er mange ulike måter å feire dagen på, noen tusler rundt i morgenkåpa til langt på dag, andre er ute i tog med unger, mest imponerende er jeg nok over kompis Lars Andreas som er på skitur i Trollheimen. Selv skal jeg ut å feire dagen med familie, samt hilse på brodern som har kommet hjem fra Philipinene hans andre bosted.

Det blir nok en del fotografering i dag også, men jeg har en del koding av gamle bilder igjen føre jeg tråkker til for fult med fotograferingen. Det er nesten viktigere å ta vare på det man har fotografert, en å dytte enda fler bilder inn til arkivet. Jeg bruker Ole Jørgen Liodden sine søkeordlister, noe som gjør koding av bilder både meningsfylt, raskt og enkelt.

Jeg startet på skratsj med 85 000 bilder så det er litt å ta tak i. Men nå er jeg godt i gang, samtidig får jeg slettet mye som ikke holder mål av gamle bilder. Det er nok en av grunnene til at dette tar tid, jeg sjekker nemlig hvert eneste bilde i arkivet for å se om bilde kan slettes eller om det skal taes vare på. Skal det taes vare på så legger jeg søkeord på det. det er nok flest bilder som blir slettet!

Det er egentlig ganske befriende å få ryddet opp i gamle bilder :-)

Siden sist har det vert arrangert Landstreff i BioFoto, en stor suksess med utdeling av BioFoto sin hederspris til Rol Sørensen og Jørn Bøhmer Olsen. Flotte foredrag og man traff igjen mange venner fra hele Norge.

Gårsdagens heldags kurs i Lightroom 2 er også unnagjort, ivrige deltagere gjorde det hele til en spennende og inholdsrik dag for alle som deltok. Dette vil garantert bli gjentatt, så det er bare å følge med, nye datoer for heldagskurs er under planlegging.

Det er også gøy å se at det er mange som følger bloggen, ønsker du å være med å følge bloggen kan du klikke deg inn nede på høyre side.

Med seier i gårsdagens grand prix er det bare å si, Gratulerer med dagen!